Sjekkliste før du velger tempo- og stemmetrening til teamet

De fleste undervurderer hvor mye tempoet endrer seg under press. I et rolig møterom snakker en person kanskje 140 ord i minuttet, men foran et kamera kan det snike seg opp uten at vedkommende merker det. Derfor er opptak kjernen i all tempotrening, og derfor bør dere vite hva dere har å jobbe med før kurset starter.

Lytt til opptaket uten å se bildet. Merk deg hvor setningene ender, om stemmen går opp på slutten av påstander, og om det finnes steder der du som tilhører mister tråden. Les deretter samme tekst høyt i halvt tempo og hør forskjellen.

Dette er en forberedelse som koster ingenting, og den gjør at instruktøren kan starte med konkrete eksempler i stedet for generelle råd om å snakke saktere.

Et kurs i stemmebruk kan være alt fra en forelesning om pust til timer med reell øving. Be om å få vite hvor mye av tiden som går til at deltakerne snakker, og hvor mye som går til at noen forteller dem hvordan de bør snakke. Med korte workshops er det avgjørende at øvelsene kan gjentas på jobb uten utstyr.

Spør også om tilbakemeldingen kommer underveis eller bare til slutt. Kommer den underveis, rekker deltakeren å justere seg og prøve igjen samme dag, og det er da endringen setter seg. Kommer den først til slutt, blir den lett stående som en liste man leser og legger bort.

Sjekk til slutt om pauser og artikulasjon trenes som egne ferdigheter. Pausen er det mange fryktar mest, men den er ofte det som gjør et svar tydelig.

Tempo og stemme er personlig. Å høre sin egen stemme på opptak er ubehagelig for mange, og i store grupper blir det lett til at de stille holder seg i bakgrunnen. Vurder derfor hvor mange som kan få reell tid med instruktøren, og om dere heller bør dele teamet i to puljer enn å trykke alle inn i én økt.

Tenk også på hvor lang tid dere har. En halv dag kan gi hver deltaker flere runder med opptak, tilbakemelding og nytt forsøk. En kortere økt rekker gjerne bare å vise hva som kan forbedres. Begge deler er nyttige, men de gir ulike forventninger, og det er bedre å vite forskjellen før dere bestemmer dere.

Avtal også om noen i teamet kan ta rollen som øvingspartner etterpå, slik at treningen ikke stopper når instruktøren går.

Ingen workshop gjør et team til rutinerte programledere over en dag, og det bør heller ingen love. Realistisk er at deltakerne blir mer bevisste på eget tempo, får noen konkrete grep for pauser og tydelig uttale, og vet hva de skal øve på videre. Skriv ned hva dere ønsker å ha oppnådd om en måned, og gjør målet så konkret som mulig.

Det kan for eksempel være at lederen klarer å svare på et krevende spørsmål på under tretti sekunder uten å haste, eller at to fagpersoner kan fordele ordet i et panel uten å snakke i munnen på hverandre. Slike mål kan måles ved å høre på et nytt opptak.

Husk også at treningen ikke gir tilgang til medier, noen anbefaling eller garanti for å bli invitert noe sted. Den gir øvelse, og det er det den kan love.

Når punktene over er gjennomgått, er det lettere å skrive en god forespørsel. Oppgi antall deltakere, hva de skal intervjues eller delta i panel om, og hvor mye tid dere har satt av. Fortell gjerne om noen i teamet har hatt dårlige erfaringer med kamera tidligere, slik at instruktøren kan planlegge rolig oppstart.

Avklar sted og utstyr. Skal treningen skje hos dere eller hos oss i Bodø, og er det rom der støyen er lav nok til at opptakene kan brukes? Spør også hva deltakerne bør ta med seg, for eksempel en tekst de nylig har presentert eller et spørsmål de frykter å få.

Med disse opplysningene kan vi si noe konkret om opplegg og pris, i stedet for å gjette. Skjemaet på kontaktsiden er stedet å starte.