Slik bygger vi intervjusvar: verktøyene vi bruker i kurset

Til selve oppbyggingen bruker vi en enkel tretrinnsmal. Først kommer hovedbudskapet i én setning. Deretter ett belegg, for eksempel et konkret eksempel eller en erfaring fra jobben. Til slutt en kort avslutning som lander svaret uten å åpne nye spor. Malen er et stillas, ikke et manus.

Mange begynner med bakgrunnen og kommer til poenget til slutt. I en kameraintervju er det ofte motsatt vei som fungerer, fordi klippene blir korte og journalisten ofte bruker første eller siste setning. Vi øver derfor på å si det viktigste først, og la resten støtte det.

Malen fungerer også under press. Når et spørsmål kommer uventet, kan deltakeren spørre seg selv hva hun vil at tilhøreren skal sitte igjen med, og bygge svaret derfra. Det gir ro, fordi man alltid har et sted å starte uten å måtte improvisere fra bunnen.

Før hver workshop samler vi en spørsmålsbank sammen med teamet. Vi ber deltakerne skrive ned de spørsmålene de helst ville unngått, de som kan komme om pris, feil, endringer eller konkurrenter. Sammen med egne forslag fra instruktørene blir dette grunnlaget for øvelsene.

Å øve på de krevende spørsmålene gjør at de mister noe av brodden. Når et spørsmål er stilt og besvart tre ganger i en trygg setting, er det langt mindre skremmende i en virkelig situasjon. Vi legger vekt på å svare ærlig og saklig, ikke å vri seg unna.

Banken er teamets eget materiale, og den kan utvides etter kurset. Mange tar den med seg og bruker ti minutter i et ukentlig møte på å trekke to spørsmål og svare på dem. Det er en liten vane som holder ferdighetene ved like uten at noen må bruke en hel dag.

Vi gir tilbakemelding i to runder. Første runde handler om innhold: kom budskapet frem, og var eksemplet godt valgt? Andre runde handler om framføring: blikk, tempo og pauser. Å skille de to gjør det enklere å konsentrere seg om én ting av gangen.

Deltakeren får først si hva hun selv la merke til. Det er ofte det samme vi ville sagt, og da blir kommentarene våre en bekreftelse mer enn en retting. Deretter supplerer instruktøren og kollegene med det som gjenstår, alltid med utgangspunkt i det man faktisk så på opptaket.

Etter tilbakemeldingen tar deltakeren samme spørsmål på nytt. Forskjellen mellom første og andre forsøk er som regel tydelig, og den er mer overbevisende enn noen forklaring. Vi vet av erfaring at gjentakelsen er det som gjør at endringen fester seg.

Ikke alle intervjuer er vennlige, så vi øver også på det. En av instruktørene tar rollen som en journalist som avbryter, spør om igjen eller stiller et ledende spørsmål. Deltakeren får øve på å bevare roen og komme tilbake til hovedbudskapet uten å bli defensiv.

Vi trener på noen enkle grep: ta en pause før du svarer, gjenta ikke en negativ påstand i eget svar, og bruk en bro-setning for å komme tilbake til det du vil si. Grepene er små, men de gjør stor forskjell når tempoet i samtalen øker.

Rollespillene foregår i lukket gruppe, og ingenting deles utenfor rommet. Det er viktig for at folk skal tørre å gjøre feil. Mange sier etterpå at det var nettopp her de oppdaget hvor mye de egentlig kunne, når de først fikk muligheten til å prøve.

Det beste kurset er et du kan fortsette med uten oss. Derfor avslutter vi med et lite øvingsopplegg teamet kan bruke selv: velg et spørsmål, sett en klokke på to minutter, ta opp svaret, se det sammen og gjør det på nytt. Hele runden tar under femten minutter.

Vi anbefaler å gjøre det jevnlig fremfor sjelden. Ti minutter i uken gir mer enn en hel dag hvert halvår, fordi ferdigheten holdes varm. Det hjelper også å bytte på hvem som stiller spørsmålene, slik at flere får praktisere rollen som intervjuer.

Til slutt får deltakerne med seg svarmalen og en tom mal for spørsmålsbanken. Vi forteller ikke at dette gir garantert resultat, men erfaringen vår er at team som fortsetter å øve, merker tydelig forskjell i hvor trygge de er når kameraet først står der.