Vanlige feil i panelsamtaler og hvordan teamet unngår dem
Fem feil vi ser igjen og igjen når bedriftsteam øver på paneler: ordet blir tatt for lett, svarene blir for lange og tiden forsvinner. Her er hva som hjelper i praksis.
Ingrid Haugland · · 5 min lesetid
Alle snakker til moderatoren
Den vanligste feilen i prøvepanelene våre er at deltakerne svarer rett til moderatoren, som om det var en samtale på to. I et panel sitter publikum og kameraet også, og de blir stående utenfor. Resultatet er at kollegene ved siden av virker som tilskuere, og at samtalen mister driv.
Vi øver derfor på å veksle blikk. Start svaret mot den som stilte spørsmålet, la blikket gli til en kollega midt i setningen, og avslutt mot publikum eller kamera. Det høres teknisk ut, men etter noen runder går det av seg selv, og panelet virker mer som en samtale enn en rekke korte foredrag.
Under rollespillene filmer vi og spiller av opptaket sammen. Mange blir overrasket over hvor lite de så på de andre. Det er ofte den enkleste endringen å gjøre, og den som gir tydeligst effekt på hvordan hele panelet oppleves utenfra.
- Start mot den som spør, avslutt mot publikum
- Se på kollegaen du utfyller, ikke ned i notatene
- Hold hodet oppe også når andre snakker
Å vente på tur uten å lytte
Mange bruker tiden mens andre snakker til å pusse på sitt eget neste innlegg. Det merkes. Når ordet endelig går videre, kommer svaret som om ingenting hadde blitt sagt, og panelet blir en rekke løsrevne monologer i stedet for en samtale der man bygger på hverandre.
I øvelsene ber vi deltakerne starte svaret med en kort kobling til forrige innlegg: «Det Kari sier om kundene, stemmer også hos oss». Det tar fem sekunder og viser at du lytter. Samtidig gir det deg et konkret utgangspunkt, så du slipper å lete etter en åpning mens kameraet går.
Skriv gjerne to eller tre stikkord før panelet starter, men legg dem til side når samtalen er i gang. Stikkordene er et sikkerhetsnett, ikke et manus. Den som leser opp fra papiret mister både blikk og naturlig tonefall, og det hører man tydelig i opptak.
Svar som blir til foredrag
Et panel er ikke et sted for fullstendige redegjørelser. Likevel ser vi at mange bruker tre eller fire minutter på et spørsmål som egentlig fortjener ttttretti sekunder. Da blir de andre sittende uten mulighet til å bidra, og moderatoren må gripe inn, noe som sjelden ser elegant ut.
Vi trener på tre setninger: hovedpoenget først, ett eksempel, så en avslutning som åpner for andre. Teamet øver med stoppeklokke, og det er ofte ubehagelig de første gangene. Det som oppleves som kort i øyeblikket, virker som passe lengde for tilhørerne.
En enkel regel som fungerer: hvis du har sagt det viktigste, stopp. Du kan alltid komme tilbake med mer hvis moderatoren spør videre. Panelsamtaler belønner dem som lar andre slippe til, og som viser at de stoler på at budskapet har kommet fram første gang.
- Hovedpoenget i første setning
- Ett konkret eksempel, ikke tre
- Stopp når poenget er levert
Ingen avtale om hvem som tar hva
Team som stiller uforberedt til panel, ender ofte med at alle vil svare på de samme spørsmålene, mens andre temaer blir hengende. Eller verre: to personer begynner å snakke samtidig, og begge trekker seg tilbake med et forlegent smil som er godt synlig på bildet.
Før hver prøvesamtale setter vi av ti minutter til å fordele roller. Hvem har best eksempler på temaet? Hvem tar spørsmål om tall, og hvem tar de mer personlige? Dette handler ikke om å skrive manus, men om å vite hvem som naturlig tar ordet, og hvem som utfyller.
Avtal også et enkelt tegn for å gi ordet videre, for eksempel et nikk eller et blikk. Da slipper dere å avbryte hverandre, og panelet virker samkjørt uten å virke innstudert. Det er en liten ting som gjør stor forskjell for hvordan dere oppfattes som team.
Tiden løper fra deg
Paneler har faste rammer, ofte førti-fem minutter med flere deltakere. Uten et bevisst forhold til tid ender første halvdel med lange svar, og den siste deltakeren får ett minutt til å si alt han eller hun hadde forberedt. Det ser dårlig ut og er ubehagelig for alle.
Vi bruker synlig klokke i prøvepanelene og gir hver deltaker et tidsbudsjett per spørsmål. Etter noen runder får de fleste en indre følelse for hvor lang et halvt minutt er. Den følelsen er verdt mer enn noen regel, for den virker også når klokken ikke er der.
Når det likevel går galt, er det bedre å kutte selv enn å bli avbrutt. Si «jeg skal være kort» og lever poenget. Moderatoren setter pris på det, og publikum merker at du respekterer deres tid. Slik rydder du plass til kollegene dine uten å miste egen tyngde.
- Sett et tidsbudsjett per spørsmål
- Kutt selv før moderatoren må gjøre det
- Spar det beste eksemplet til ditt eget tema
Mikrofon og kropp glemmes midt i samtalen
Selv gode talere glemmer mikrofonen når samtalen kommer i gang. De vrir seg bort, lener seg tilbake eller legger hånden foran munnen. Lyden blir ujevn, og i opptak kan halve setninger forsvinne. På kamera ser det også uoppmerksomt ut.
Vi øver på å sitte litt framoverlent med ansiktet mot den som snakker, og å holde en fast avstand til mikrofonen. Når du ikke har ordet, bør kroppen vise at du følger med: rolig holdning, uten å fikle med penn eller papir. Det er lett å glemme, så vi filmer og viser det tilbake.
Husk at kameraet fanger deg også når en annen snakker. Et lite nikk eller et rolig ansikt gjør at du virker engasjert uten å si noe. Det hører med til panelet, og er en av de tingene som skiller et godt panel fra et som bare gjennomføres.
De fleste feilene i panelsamtaler handler om vaner, ikke om talent: å snakke til moderatoren, å vente uten å lytte, å svare for lenge og å glemme tiden. Alt kan øves bort i trygge omgivelser. Hold svarene korte, avtal roller på forhånd, bygg på hverandre og la kroppen vise at du følger med. Gjør dere det sammen noen ganger før den virkelige samtalen, merkes forskjellen med en gang.